lørdag 29. oktober 2011

Siste lørdagen i oktober...

...viste seg å bli en strålende fin lørdag. Faktisk også helt på grensa til litt effektiv...! I tillegg var hele familien Østby mobilisert i løpet av dagen, både som barnepiker, cateringservice, entreprenør og lecasjauere.
Bæssfar og Johanne snikkerer...

Nydelig høstdag

Geir og Tom løfter pipeleca

Anngerds cateringservice kom med ei hel plastkasse med mat og drikke til oss midt på dagen i dag... Vi ringer - hu bringer!

Geir og Iver har diverse øvelser på programmet :)

Tom ser lyset

Disse vandrar saman...

Onkel barnepike




torsdag 20. oktober 2011

Med hjertet på døra - og i halsen...

...for det er ikke til å stikke under en stol (ei heller under et dasslokk) at det er med skrekkblandet fryd mange av oss forsiktig lister oss inn på disse kalde, små kottene med den obligatoriske spindelveven og karakteristiske odøren.

Hvorfor?? Skrekkblandet altså...? Jo, her er vi plutselig dypt(?) inne i menneskepsykens finurlige evne til å forestille seg ting! Vi toucher også innom smågnagernes finurlige evne til trøkke skrotten sin gjennom de minste sprekker, men det skal vi komme tilbake til litt senere.



For rekk hånda i været de av dere som aldri har forestilt seg hva/hvem som KAN befinne seg nede i mørket under trelokket! Som aldri har sett for seg drauglignende skapninger som lydløst åler seg fram mellom dasspapir og dritt - bare for å puste deg i rompa. Eller som i stillheten, for det er jo som regel dørgende stille når man først er på utedass, plutselig kan forbanne deg på at du hører kråsing (hvesing?) nede i dypet. Og selvfølgelig kan også en og annen høggorm i villfarelsen tulle seg inn under en utedass...vil jeg tro...ihvertfall mens jeg sitter på utedassen og dingler.

Ok, så var dette den ubegrunnede skrekken. Eller den elleville fantasien, om man vil. Men så var det disse smågnagerne da! Jeg har riktignok aldri sett mus (populært kalt: fordømrade drittdyr) på utedass, men ingen vil noen gang få meg til å tro at disse utyskene ikke har evne til eller interesse/glede av å svinse innom utedassen på ulike oppdrag. Gjennom mikroskopiske sprekker i veggen eller gjennom hjertet i døra for den del. Gi meg edderkopper, spindelvev og larver og biller når som helst, men spar meg for smågnagere på trange rom. Grøss...!

Mine betraktninger rundt utedassens mange fallgruber til tross - vi skal jo sjølsagt ha utedass på hytta!! Det dreier seg jo tross alt om en skrekkblandet FRYD å gå på utedass. Ikke bare fordi man mest sannsynlig har holdt seg noe lengre enn hva blæra egentlig har godt av når man først får hekta på kroken fra innsida. Men også fordi man i etterkant av dassbesøket føler en viss seier over faktisk å ha overlevd! Samt at det jo, dypest sett, egentlig er grådig trivelig å høre fuglekvitter, bekkeklukking og noenlunde stillhet (kun avbrutt av antatt hvesing nedi dritten), mens man gjør sitt fornødne. Back to nature, liksom... Jeg føler dessuten en intens glede over å planlegge hvordan herligheten faktisk skal innredes.

I tillegg til at vi også skal ha en dassanordning inne i hytta (i hovedsak tiltenkt kalde vinterdager og altfor mørke netter), så vil utedassen bygges med omhu. Den skal henge sammen med en liten bod, og totalt vil det vesle uthusbygget måle 2,65 m x 3,65 m - hvorav 1,50 x 2,65 vil bli dassrom. Målet er et ytterst tett dassrom! Derfor har vi (dvs. Tom Chr.) støpt en slags såle underst, og murt opp en ringmur av leca. Under dosetet skal det være to tette dunker, som skal være ugjennomtrengelige for både drauger, høggorm og mus. Og hva med hjertet i døra? Jeg tetter det med glass!

I dag ble det enda mer mur, og på lørdag skal vi (igjen: Tom Chr.) legge sist hånd på murverket. Deretter må det kalles inn forsterkninger (hei far!) til å få reist selve bygget.

9. oktober - og mildt sagt litt uggete å drive med støyping 
Faktisk såpass til snøføre at mor og barn tok beina og vogna fatt ned fra hyttefeltet - framfor å ake ned på sommerdekk.

Betraktelig bedre vær i dag...

Denne har plassert seg på tribunen, klapper i hendene og sier: "pappa fink - pappa fink"

Liten mur - store gleder!

lørdag 8. oktober 2011

Første natt i hytta

Den første natta på Sisselrotkampen er unnagjort. Det var en anelse kaldt, akkurat passe primitivt og grååådig koselig!

Fra vindusmontering for et par uker siden
Vi har derimot ikke hatt vett til å forevige den koselige stemningen i gårkveld - der vi lå på hver vår sofa i skinnet fra et par fjøslykter med noen sjokoladeknupper, en skvett solo, "Kongen av Bastøy" på Mac´en og en snorkende Johanne i hjørnet. Eller kanskje var det nettopp det vi hadde - vett til å la blogg være blogg og fotos være fotos - på hytta!! Hyttefølelsen var uunngåelig... Uunngåelig var OGSÅ hyttefølelsen da vi hutrende tredde beina ned i småblaute joggesko og vannet lyngen i stummende mørke...et par ganger i løpet av natta. Eller da vi våknet litt utpå natta og med hakkende tenner, trippet over den iskalde betongen og tente et gassbluss på komfyren for å få tilbake litt varme. For joda: det VAR kaldt. Vi har foreløpig kun en liten parafinovn som varmekilde, og på grunn av faren for kullos (som jeg lærte litt om i gårkveld), slukket vi den da vi la oss. På det kaldeste var temperaturen såvidt under 13 grader...brrrrrr! Ikledd fornuftige mengder ull, sauskinnsfell og varm dyne, klarte derimot jentungen seg betraktelig bedre, og murmlet seg gjennom hele natta. Om noen skulle bli bekymret.

Neste overnatting BLIR når pipe og vedovn er på plass, og kanskje heller ikke før det faktisk er golv på plass. Men alt-i-alt sier vi oss fornøyd med første natt på egen hytte.

Små og store syns det er litt spennende å se på når bæssfar går amok med steinsvansen...
Progresjon ellers: på fredag hadde vi en supereffektiv dag med GOD hjelp fra far m/traktor. Vi fikk hentet pipe og lecamur, gravd høl i bakken til utedassen/boden og fylt igjen med grov stein. Om vi henger i strikken nå, så håper vi at det snart reiser seg et lite, gossint bygg med hjerte i døra.

søndag 2. oktober 2011

Hyttestatus oktober :)

Skal vi se... Vi har fortsatt ikke:

  • gress på taket
  • pipe
  • heltregulv
  • doanordning
  • lister rundt dør og vinduer
  • hems
  • vegger mellom bad og soverom

men, nå er alle vinduer på plass, og dør. Vi har en liten parafinkamin, som gjør det godt og varmt for oss, når vi er der. Sofaen har for lengst kommet på plass, og komfyren har funnet sin plass i kjøkkenkroken, som første og foreløpig eneste del av kjøkkeninnredningen. I dag ble komfyren inviet, og produserte et alldeles fortreffelig måltid tørrwok. Så da er det slutt på tennvæskepølser til middag hver helg.

Mørk Møretyri tømmerolje. Vindskiene skal også oljes - når vi får ånden over oss.

I løpet av uka har hytta fått en nydelig brunfarge, med dertil hørende deilig lukt av tyri. All torven har havnet på taket, dog ikke jevnet og stampet med rive. Sånn får naturen selv ta seg av. Så da er det bare å vente på at det spirer og gror. (I oktober?)


Det som nå står for tur er litt pirking i jorda, så man kanskje kan få på plass en doløsning, og avløpsopplegg. Plutselig kommer vel det hvite stoffet dalende fra himmelen, og jorda blir hard å grave i. Og med tanke på det, så burde vel pipen også titte fram over taket snart.

Tom