mandag 7. november 2011

Hyttejul...?

For DET var jo drømmen sånn i første omgang! Å kanskje bli såpass ferdig at vi kunne ha feiret julekvelden på hytta. I går kveld satte vi oss ned og laget et detaljert program for tida fram mot jul - plottet inn alt fra julesalg og bursdager til jobb og London-tur. Vi strukturerte, planla, organiserte og fordelte...

...og selvfølgelig blir det ikke jul på hytta i år. Kloke av skade fant vi ut at hektisk hyttevirksomhet kombinert med stramt program, mye jobb og generelt førjulestress antakeligvis blir alt annet enn koselig.




Derimot skal vi heller bruke førjulstida på masse gløgg, gavepakking, alskens blånisser...og avslappede hyttesysler!

Ny drøm er som følger: ei laaang og deilig påskeuke på hytta, med knakende fint vintervær og litersvis med kakao! Yay :D

lørdag 29. oktober 2011

Siste lørdagen i oktober...

...viste seg å bli en strålende fin lørdag. Faktisk også helt på grensa til litt effektiv...! I tillegg var hele familien Østby mobilisert i løpet av dagen, både som barnepiker, cateringservice, entreprenør og lecasjauere.
Bæssfar og Johanne snikkerer...

Nydelig høstdag

Geir og Tom løfter pipeleca

Anngerds cateringservice kom med ei hel plastkasse med mat og drikke til oss midt på dagen i dag... Vi ringer - hu bringer!

Geir og Iver har diverse øvelser på programmet :)

Tom ser lyset

Disse vandrar saman...

Onkel barnepike




torsdag 20. oktober 2011

Med hjertet på døra - og i halsen...

...for det er ikke til å stikke under en stol (ei heller under et dasslokk) at det er med skrekkblandet fryd mange av oss forsiktig lister oss inn på disse kalde, små kottene med den obligatoriske spindelveven og karakteristiske odøren.

Hvorfor?? Skrekkblandet altså...? Jo, her er vi plutselig dypt(?) inne i menneskepsykens finurlige evne til å forestille seg ting! Vi toucher også innom smågnagernes finurlige evne til trøkke skrotten sin gjennom de minste sprekker, men det skal vi komme tilbake til litt senere.



For rekk hånda i været de av dere som aldri har forestilt seg hva/hvem som KAN befinne seg nede i mørket under trelokket! Som aldri har sett for seg drauglignende skapninger som lydløst åler seg fram mellom dasspapir og dritt - bare for å puste deg i rompa. Eller som i stillheten, for det er jo som regel dørgende stille når man først er på utedass, plutselig kan forbanne deg på at du hører kråsing (hvesing?) nede i dypet. Og selvfølgelig kan også en og annen høggorm i villfarelsen tulle seg inn under en utedass...vil jeg tro...ihvertfall mens jeg sitter på utedassen og dingler.

Ok, så var dette den ubegrunnede skrekken. Eller den elleville fantasien, om man vil. Men så var det disse smågnagerne da! Jeg har riktignok aldri sett mus (populært kalt: fordømrade drittdyr) på utedass, men ingen vil noen gang få meg til å tro at disse utyskene ikke har evne til eller interesse/glede av å svinse innom utedassen på ulike oppdrag. Gjennom mikroskopiske sprekker i veggen eller gjennom hjertet i døra for den del. Gi meg edderkopper, spindelvev og larver og biller når som helst, men spar meg for smågnagere på trange rom. Grøss...!

Mine betraktninger rundt utedassens mange fallgruber til tross - vi skal jo sjølsagt ha utedass på hytta!! Det dreier seg jo tross alt om en skrekkblandet FRYD å gå på utedass. Ikke bare fordi man mest sannsynlig har holdt seg noe lengre enn hva blæra egentlig har godt av når man først får hekta på kroken fra innsida. Men også fordi man i etterkant av dassbesøket føler en viss seier over faktisk å ha overlevd! Samt at det jo, dypest sett, egentlig er grådig trivelig å høre fuglekvitter, bekkeklukking og noenlunde stillhet (kun avbrutt av antatt hvesing nedi dritten), mens man gjør sitt fornødne. Back to nature, liksom... Jeg føler dessuten en intens glede over å planlegge hvordan herligheten faktisk skal innredes.

I tillegg til at vi også skal ha en dassanordning inne i hytta (i hovedsak tiltenkt kalde vinterdager og altfor mørke netter), så vil utedassen bygges med omhu. Den skal henge sammen med en liten bod, og totalt vil det vesle uthusbygget måle 2,65 m x 3,65 m - hvorav 1,50 x 2,65 vil bli dassrom. Målet er et ytterst tett dassrom! Derfor har vi (dvs. Tom Chr.) støpt en slags såle underst, og murt opp en ringmur av leca. Under dosetet skal det være to tette dunker, som skal være ugjennomtrengelige for både drauger, høggorm og mus. Og hva med hjertet i døra? Jeg tetter det med glass!

I dag ble det enda mer mur, og på lørdag skal vi (igjen: Tom Chr.) legge sist hånd på murverket. Deretter må det kalles inn forsterkninger (hei far!) til å få reist selve bygget.

9. oktober - og mildt sagt litt uggete å drive med støyping 
Faktisk såpass til snøføre at mor og barn tok beina og vogna fatt ned fra hyttefeltet - framfor å ake ned på sommerdekk.

Betraktelig bedre vær i dag...

Denne har plassert seg på tribunen, klapper i hendene og sier: "pappa fink - pappa fink"

Liten mur - store gleder!

lørdag 8. oktober 2011

Første natt i hytta

Den første natta på Sisselrotkampen er unnagjort. Det var en anelse kaldt, akkurat passe primitivt og grååådig koselig!

Fra vindusmontering for et par uker siden
Vi har derimot ikke hatt vett til å forevige den koselige stemningen i gårkveld - der vi lå på hver vår sofa i skinnet fra et par fjøslykter med noen sjokoladeknupper, en skvett solo, "Kongen av Bastøy" på Mac´en og en snorkende Johanne i hjørnet. Eller kanskje var det nettopp det vi hadde - vett til å la blogg være blogg og fotos være fotos - på hytta!! Hyttefølelsen var uunngåelig... Uunngåelig var OGSÅ hyttefølelsen da vi hutrende tredde beina ned i småblaute joggesko og vannet lyngen i stummende mørke...et par ganger i løpet av natta. Eller da vi våknet litt utpå natta og med hakkende tenner, trippet over den iskalde betongen og tente et gassbluss på komfyren for å få tilbake litt varme. For joda: det VAR kaldt. Vi har foreløpig kun en liten parafinovn som varmekilde, og på grunn av faren for kullos (som jeg lærte litt om i gårkveld), slukket vi den da vi la oss. På det kaldeste var temperaturen såvidt under 13 grader...brrrrrr! Ikledd fornuftige mengder ull, sauskinnsfell og varm dyne, klarte derimot jentungen seg betraktelig bedre, og murmlet seg gjennom hele natta. Om noen skulle bli bekymret.

Neste overnatting BLIR når pipe og vedovn er på plass, og kanskje heller ikke før det faktisk er golv på plass. Men alt-i-alt sier vi oss fornøyd med første natt på egen hytte.

Små og store syns det er litt spennende å se på når bæssfar går amok med steinsvansen...
Progresjon ellers: på fredag hadde vi en supereffektiv dag med GOD hjelp fra far m/traktor. Vi fikk hentet pipe og lecamur, gravd høl i bakken til utedassen/boden og fylt igjen med grov stein. Om vi henger i strikken nå, så håper vi at det snart reiser seg et lite, gossint bygg med hjerte i døra.

søndag 2. oktober 2011

Hyttestatus oktober :)

Skal vi se... Vi har fortsatt ikke:

  • gress på taket
  • pipe
  • heltregulv
  • doanordning
  • lister rundt dør og vinduer
  • hems
  • vegger mellom bad og soverom

men, nå er alle vinduer på plass, og dør. Vi har en liten parafinkamin, som gjør det godt og varmt for oss, når vi er der. Sofaen har for lengst kommet på plass, og komfyren har funnet sin plass i kjøkkenkroken, som første og foreløpig eneste del av kjøkkeninnredningen. I dag ble komfyren inviet, og produserte et alldeles fortreffelig måltid tørrwok. Så da er det slutt på tennvæskepølser til middag hver helg.

Mørk Møretyri tømmerolje. Vindskiene skal også oljes - når vi får ånden over oss.

I løpet av uka har hytta fått en nydelig brunfarge, med dertil hørende deilig lukt av tyri. All torven har havnet på taket, dog ikke jevnet og stampet med rive. Sånn får naturen selv ta seg av. Så da er det bare å vente på at det spirer og gror. (I oktober?)


Det som nå står for tur er litt pirking i jorda, så man kanskje kan få på plass en doløsning, og avløpsopplegg. Plutselig kommer vel det hvite stoffet dalende fra himmelen, og jorda blir hard å grave i. Og med tanke på det, så burde vel pipen også titte fram over taket snart.

Tom

tirsdag 16. august 2011

Hurra!

Drøyt et par år, et hundretalls skisser på ruteblokkene våre, snørrogførti "villmarksturer" på tomta med båltenning og kos, noe vill trefelling utført av husfrue med øks og ikke minst en laaaaang planleggingsdag på jobb...har det gått. Men da vi forserte siste svingen øverst på Sisselrotkampen i dag var det intet mindre enn hyttedrømmen som sto der og strålte mot oss. Eller det vil si; foreløpig er det laftekassa som står der, men omsider har vi fått et skikkelig bilde av hvordan hytta vår etterhvert blir. Vi er SÅ fornøyd! All slags småparanoid frykt for om hytta kanskje kan være litt lita eller om den vil ligge feil plassert på tomta er forsvunnet som dugg for sola. Hytta er rett og slett perfekt - for oss! :D

"Baksida" av hytta...sett fra veien.

Stuevinduene kommer her

Johanne kan tenkte seg å hjelpe estlenderne litt...

Tom og Johanne ser over

Sett fra stua: gangen, soverommene og hemsen.


Joda, når de estiske arbeiderne har smikket på taket og returnert til Baltikum om et par ukers tid, så er vi on our own. Da skal vi legge torv på taket, sette inn vinduer, mure pipe, legge golv, lage lettvegger, montere innredninger, beise osv. osv. osv. Og de som kjenner oss vet at vi i gode øyeblikk kan være noen jævler på å planlegge - og ikke riktig så effektive i selve gjennomføringsfasen. Også i dette prosjektet har vi en utopisk, komplett urealistisk målsetting om å kanskje være ferdige så vi kan feire juleaften på hytta. Denne målsettingen har selvfølgelig ingen slags rot i virkeligheten, men det er jo som kjent lov å håpe ;) Men om et par år....kanskje.

Ellers tenkte vi å smelle opp en utedass/bod i høst, men dette må nesten bli et eget innlegg om litt...

mandag 13. juni 2011

Sagnet om Gjøa

"Sagnet går ut på at ute i Tjuvåskampen bodde det ei trollkjerring som het Gjøa. En dag kom det nye kirkeklokker i Hoff kirke. Disse nye klokkene var mye sterkere enn de som var blitt brukt før, og kunne høres mye lenger. Helt ut til Tjuvåskampen nådde lyden av kirkeklokkene, og første søndagen de ble brukt, vekket de Gjøa som lå og snorksov. Gjøa var ikke bedre enn mange andre, hu likte slett ikke å bli vekket. Hu ga fra seg et vilt gaul og for ut. Der kunne hu høre lyden enda tydeligere, og hu fant snart ut hvor den kom fra. Om det var hat mot kirken eller sinne over å bli vekket som ledet henne er ikke godt å si, men i hvert fall stormet hu opp på toppen av Tjuvåskampen, rev til seg en diger kampestein og kylte den av gårde mot kiken. Hu kastet imidlertid ikke kraftig nok. Steinen ramlet ned på Majerjordet (Lensbygda), og klokkene fortsatte å kime. Dette gjorde Gjøa enda mer rasende. Hu hogg den største kampesteinen hu kunne se, og slengte den av gårde med alle de kreftene hu eide og hadde i kjempekroppen sin. Men like uheldig var hu denne gangen og, for steinen fløy altfor langt. Helt bort i Nordlia suste den, og ramlet med et veldig brak ned på jordet på Stensli. Den dag i dag ligger både Majersteinen og Stenslisteinen som beviser på Gjøa kraft og sinne. Nå fant bygdefolket ut at noe måtte gjøres med trollskapen. En hel karskokk fikk fatt i trollet, de puttet henne inn i ei kolossal tønne, slo spiker i, hadde i store steiner og sendte hele tønna i Mjøsa ved Smørvika. Der ender sagnet om Gjøa."


Vesle-Gjøa (nesten 17 måneder) på sin første tur til vakre Tjuvåskampen,  12. juni 2011 

Med friskus i bæremeis, innlagt saukikkepause på Langsætra og passelig tempo i motbakkene brukte vi ca halvannen time fra hyttetomta og opp til Tjuvåskampen - drøye 800 meter over havet.  

onsdag 1. juni 2011

Hva skal hytta hete?

Hytteboka er i hus! Jeg KUNNE selvfølgelig ha fotografert den og lagt den ut, men...nei.

Uansett: nok en gang melder spørsmålet seg - hva skal hytta egentlig hete? Hytta må jo hete noe passende og fint!? Vi har grublet og tenkt. Stedsmessig, så ligger den på Sisselrotkampen med utsikt mot Oksbakken og Hutjernet. Om vi legger godviljen til så ser vi også en rekke fjellheimer i det fjerne. (Dere vet...Jotunheimen, Rondane og slikt. Ok, jeg vet ikke helt hva vi ser. Jeg hevdet tross alt en gang på skolen at Rjukan lå i Trøndelag).

"Onkel Toms hytte" har selvfølgelig vært oppe til drøfting - og kassert. Det neste, som foreløpig står øverst på lista, er....tamtaratam...

 Åsheim

Litt kjedelig? For ordinært? Men egentlig veldig beskrivende. Hytta vår blir utvilsomt vårt hjem...på Åsen. 

Har dere forslag? Vi tar imot med stor takk! 

torsdag 26. mai 2011

Produksjonsbilder - juhu!

I dag dumpet disse bildene inn i e-postkassene våre, og det var jo alldeles så vi ble varme om hjertet og blanke i øynene (nei´a...) da vi åpnet de vedlagte filene. Omtrent som en liten hytte-ultralyd :D

Bildene viser hytta vår - in the making - fra Estland. Bildene er tatt i februar, så nå er den nok så godt som ferdig.

Dette er fasaden. Dvs. fronten mot Hutjernet. Den delen som er nærmest er stua. 

Bilde fra stua - eller "allrommet". Denne delen blir både stue og kjøkken, og det er kjøkkenkroken vi ser der. Legg merke til "søylene" i døråpningen :D Mannen på toppen der følger, ifølge kontrakten, ikke med. 

Her ser vi rett inn i ene soverommet - gjennom lettveggen som kommer etterhvert, og ut i gangen. 

torsdag 19. mai 2011

Vår hyttedrøm...

...var i utgangspunktet å (mot alle odds) få kjøpt til oss et lite oppussingsobjekt av ei hytte ved Tjuvåstjernet på Totenåsen - et par kilometer unna kjørbar vei (sommertid), bortimot uoverkommelige mengder kilometer på ski unna kjørbar vei (vintertid), uten et lass av andre hytter i nærheten, ved foten av flotte Tjuvåskampen der selveste Gjøa ifølge sagnet hev store kampesteiner etter kirkene på bygda.

Et av våre første besøk på egen tomt - i 2009.
Det var FØR fornuften tok oss fangen, ETTER et par fånyttes henvendelser til hytteeiere og ikke minst FØR ungen med dertil hørende utstyr kom. Nå er vi lykkelige eiere av ei festetomt på hyttefeltet Sisselrotkampen, pent klemt inn mellom to andre hytter, med bilvei helt fram til utedassen, om vi så måtte ønske! Vannpumpe på tomta vår, utsikt mot Hutjernet (med ok bademuligheter og en abborpinne eller 14) og flott skiløypenett 50 meter fra hytteveggen. Like etter påske ble sålen støpt, så nå har vi en alle tiders grillplatting å kose oss på før den snaut 60 kvadrat store tømmerstuggua vår kommer med båt og lastebil fra Estland i begynnelsen av august. Det vil si...det kommer ei laftekasse med tak - og resten skal vi gjøre selv.


Med litt hjelp av motorsaga blir det snart god utsikt mot Hutjernet
Den fine skissa av hytta vår - som leveres av Laftekompaniet på Kapp.
På denne bloggen vil vi derfor samle litt skriblerier om veien fram mot hyttedrømmen vår. Vi vil nok antakeligvis skildre vår vei gjennom den gedigne dassjungelen, snirkle oss gjennom et hav av beismuligheter (eller blir det tjære??), liste oss pent inn og ut av hvor mye vi faktisk kommer til å gå hverandre på nervene når vi skal samkjøre våre snekkerkunnskaper utpå høsten...og ikke minst få utløp for hvor kolossalt vi gleder oss til å lage et eget lite hyttehjem på Åsen.

Veldig koselig om du vil slå følge med oss på veien :)